Filtrere på gruppe og/eller kirkeårstid:
Fastelavenssøndag, blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag
Askeonsdag markerer inngangen til fastetiden. Bak oss ligger fastelavenssøndag 14.februar med boller og karneval. Vi har tatt farvel med "kjøttet". Det latinske uttrykket carne val betyr rett oversatt farvel til kjøttet.
Festen er over og fasten tar til. Fastetiden er tiden da man skulle avstå fra mat og vie seg til bønn og forberedelse til påskehøytiden. Fasten varer i 40 dager, og har røtter helt tilbake til Rom i år 450. Antall fastedager har bibelske forbilder: Israels 40 år i ørkenen, Mose 40 dager på Sinai-fjellet før han mottok paktstavlene, og Jesu faste i 40 dager i ørkenen. Verden over er det mange kristne som markerer fastetiden som en forberedelsestid før påske. Mange er det også som avstår fra overdådig mat i denne tiden, og setter av mer tid til "det indre liv". Fasten kan være en tid for refleksjon, og kanskje nyorientering.
Blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag var i tidligere tider viktige dager som markerte inngangen til fasten, og vi har kanskje mista noe av den kollektive forståelsen av hva dette betyr i dag?
Askeonsdag har lange tradisjoner. Vi ser spor helt tilbake til 450 e. Kr., og den bibelske forankring har dagen i Bibelens ord om å "kle seg i sekk og aske" i Matteus kapittel 11. Tradisjonelt symboliserer aske boten, men gir også rom for tolkninger om oppstandelsens håp som kristenlivet gir.
Faste finner vi i de fleste kulturer og i de fleste religioner. Også som eldgammel medisinsk bruk, finner vi fasten som renselse og helsebringende gjerning. Som religiøst motiv vil faste bety både renselse, egenkontroll, men ikke minst et middel for å gjenoppdage Guds vilje.
Mange kristne markerer fasten også i dag, og hver for oss så kan vi reflektere over fastens egentlige innhold. Hva skulle de 40 dager før påske bestå i? Hva betyr faste? Er det bare snakk om å avstå fra mat for eksempel kjøtt? Eller kan det i dag handle om å avstå fra noe annet for å få mer tid til foreksempel bibellesning og bønn? Vi utfordres av Jesus selv. Det var vanlig også på Jesus tid å faste, og i Matteus kapittel 6, 16 – 18 sier Jesus hva den rette faste handler om. Og finner vi også i disse versene svaret på hvorfor vi hører så lite om fasten og hvem som faster av kristne i Norge?
Se gjerne fasteblogg.no
Solfrid Leinebø Seljås
Manus til dukketeater med en kanin og en person. Kaninen liker ikke Bibelen for det står ikke noe om kaniner der - eller kanskje det gjør det allikevel? Utgangspunktet er jule-evangeliet, men stykket kan evt tilpasses andre bibelfortellinger; hovedpoenget: Vi trenger ikke være redde fordi Gud er alltid med oss.
Dukketeater-manus med en rev og en person. Reven forteller om hva den opplevde på Betlehemsmarkene for veldig lenge siden (passer f.eks til barnehager i advent)
I Sokndal kjører soknepresten og en forbeder rundt i bygden og ber for menigheten og menneskene hver onsdag eller torsdag formiddag. De avslutter som regel bønnerunden med å besøke noen i menigheten.
Lages av to rullekaker og en skjokoladekake i bunnen av boka. Gjerne en hjertekake å skrive på.
I Nordberg menighet i Oslo, går soknepresten på besøk til alle som har fått barn i menigheten, når kirken får fødselsmeldingene. Han går ikke inn, men hilser hyggelig og gratulere med barnet og leverer en invitasjon til kirken, informasjon om kirken, barnearbeid, dåp og et brev som bla forteller hvordan han vet at de har fått barn. På denne måten er kontakten knyttet og det er lettere å komme til kirken. Når han samler opp disse besøkene i bolker, og bruker ca 2-3 timer i måneden (et komitemøte) på dette. Alternativt kan noen fra søndagsskolen eller barnearbeidet gjøre denne jobben. Det er den personlige kontakten som er viktig.
I Vear kirkeforening (menighetsråd) bruker de de to siste minuttene på menighetsrådet til å finne bønneemner for menigheten. Så blir disse månedens bønneemner for menigheten i gudstjenesten og frem til neste menighetsråd. Bønnemnene blir også bekjentgjort i andre sammenhenger i menigheten som månedens bønneemner.